Back to blogging

Jeg har vært litt slapp med bloggingen i det siste, men nå har jeg endelig satt meg ned, så nå blir det blog!

Nå har jeg vært i EUB i fire uker, og det er faktisk ganske gøy. Det eneste som er kjedelig er at jeg må stå opp enda tidligere enn vanlig, og det å stå opp er jeg ikke så god på. Men jeg har klart å komme meg opp alle dagene, så jeg skal ikke klage på det. Dagen min begynner som regel med en kaffe fra EUBs geniale kaffemaskin. Veldig god kaffe. Det første jeg lærte i EUB var at den kaffemaskinen ble brukt hele tiden, og det har jeg forsåvidt merket. Etter kaffen finner jeg frem penn og papir og blir med inn på morgenmøte. På morgenmøtet får alle vite hva de skal gjøre. Jeg får som regel vite at jeg skal ut å gjøre 3 i forbifarten. Første gang jeg fikk vite at jeg måtte gjøre det ble jeg ganske nervøs. Jeg er som regel ikke sjenert, men jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gå fram. Nå tror jeg at jeg endelig har fått dreisen på det. 3 i forbifarten er en kjempefin ting å starte med. Det blir litt på en måte som en tentamen før en eksamen. Iallefall. Jeg har møtt mange koselige, og mange mindre koselige, mennesker når jeg gjør 3iff, og alt i alt synes jeg det egentlig er ganske gøy.

Første gangen jeg var i EUB ble jeg med til Eidsvoll kirke for å snakke med handicappede som ikke kom seg inn i kirken. Det var fryktelig trist å høre på, og jeg tror en liten tåre trillet nedover kinnet mitt. Så det er kanskje et punkt jeg må ta meg sammen på. Ikke gråte.

Tone goes journalist!

Fredag 24.oktober var dagen etter Kaizers konserten. Jeg var i hundre, noe både lærerne og elevene så, så for å roe meg litt ned fikk jeg i oppgave av Annicken å skrive en konsertopplevelse/konsertanmeldelse av konserten jeg hadde vært på dagen før.
Jeg gledet meg faktisk til oppgaven, og så ikke på det som en slitsom ekstraoppgave. Når jeg både fikk skrive (noe jeg synes er veldig gøy), og om favorittbandet mitt i tilegg måtte det jo gå bra! Og det gjorde det jo også.

Jeg satt meg ned og tenkte. Gikk gjennom hver eneste detalj om og om igjen inne i hodet mitt, satt på litt ompa-musikk og begynte og skrive. Jeg satt i mange timer for å finne de perfekte ordene som kunne beskrive stemningen. Ingen ord kan faktisk beskrive stemningen, men jeg syntes jeg gjorde en ganske bra jobb med teksten. Og det var det tydeligvis fler som syntes.

Jeg kom endelig hjem etter nok en dag foran skjermen, og ga teksten min til pappa. Pappa er ikke så fryktelig glad i Kaizers, men han er fryktelig glad i meg og skrivingen min, så fra han var det klar tale. Det han sa var vel noe sånt som; "Fy faen så bra Tone Helene. Den tar du og sender inn til Eidsvoll Blad, VG, Aftenposten (Gud vet hvor mange aviser han nevnte), også skriver du at du er glad i å skrive og veldig gjerne vil ha dette på trykk!"
Herregud, jeg ville da ikke gjøre det, noe så flaut. Det tok litt tid før jeg faktisk turte å gjøre det, men etter omtrent en time hadde jeg da altså sendt min Kaizer-tekst til diverse aviser.

Tre dager etter, altså mandag, fikk jeg svar fra redaktøren i EUB. Han kunne ikke bruke stoffet om Kaizers fordi det ikke var lokalt nok, (det er jo forståelig siden dette skjedde på en scene i Oslo) men de trengte alltids frilansjournalister, så om jeg var interessert kunne jeg komme og ta en prat og diskutere litt. Herregud, selvfølgelig ville jeg det!

Fredag var da altså dagen jeg skulle møte både redaktør og webansvarlig i EUB. Jeg gruet meg noe inmari, men det gikk heldigvis bra! Jeg har nå både jobb som frilansjournalist og utplasseringsplass i EUB. Og det er det jo ikke hver dag en får bare ved å skrive en oppgave av favorittbandet sitt.

Dette var ikke jobben jeg hadde tenkt meg, jeg hadde på en måte lagt skrivingen litt på hylla, men nå som jeg har begynt igjen er det utrolig godt! Og jeg fikk beskjed fra onkelen min om at han heller ikke kunne skaffe meg jobb, så jeg er egentlig svært fornøyd med denne jobben. Desuten har jeg jo skaffet meg denne jobben litt på egenhånd. Jeg fikk den ikke fordi jeg kjente en som kjente en, eller fordi jeg er niesen til noen, men fordi noen faktisk liker det jeg skriver, og det er en herlig følelse.

Så jeg vil herved takke pappa, Kaizers og ikke minst Annicken for jobb og utplasseringsplass.
Tusen takk!

Ny blogg, ny praksisplass.

Nå som jeg har byttet til utplassering i PTF må jeg finne meg en interessant arbeidsplass, og ikke minst et firma som vil ansette meg. Dette er ikke så enkelt som man skulle tro.

Jeg satt og tenkte. Prøvde å finne ut hvor jeg ville jobbe, og hva jeg ville jobbe med. Jeg fant til slutt ut at det var film og tv-produksjon jeg ville jobbe med. Jeg har tilfeldigvis en onkel og tante som jobber i NRK, og en bestefar som har jobbet der omtrent siden krigen, så jeg tenkte at jeg nå skulle bruke familien for det den er verdt. Jeg ringte derfor onkelen min, en grei kar fra Oslos beste vestkant med glade øyne og ølmage, og fortalte hva jeg var ute etter.
Han fortalte meg at NRK nærmest aldri har/har hatt elever som har vært utplassert i mer enn en uke av gangen, men han skulle ta seg en prat med tanten min og andre kollegaer og se hva han fikk til. Jeg blir veldig glad i onkelen min hvis han får det til.

Jeg har fått beskjed av mange lærere at man alltid må ha en PLAN B, derfor begynte jeg på min PLAN B, i tilefelle noe skulle skjære seg hos NRK. Jeg har funnet to andrevalg, men jeg jeg har planer om å finne minst fem PLAN B'er til.

Så igjen satt jeg meg ned for å tenke, og jeg kom etterhvert på hvilke andre muligheter, og hvilke kontakter jeg har. Pappa fortalte meg at han hadde gode kontakter i HM-Media (et firma som lager magasiner, websider o.l), og om jeg var interessert kunne jeg ta kontakt.

En venninne av mamma har en venninne som jobber i Strix Television i Oslo. Strix Television er et produksjonsselskap som har produsert ulike reality serier som Robinsonekspedisjonen og Farmen.
Kontakter har jeg iallefall, og uten kontaktene mine jeg nok vært på stedet hvil enda. Nå har jeg i det minste startet.

Både HM-Media og Strix høres spennende ut, men de er fortsatt min PLAN B.
Mine andrevalg. Det er mektige NRK som er på toppen av listen, og jeg har ikke tenkt å gi meg før jeg når den toppen.