Nå har jeg endelig tatt meg sammen og bestemt meg for å blogge. Mange kvelder har jeg ligget og tenkt på at jeg må blogge. Jeg har kommet på perfekte ord og setninger som jeg må ha med i bloggen, men morgenen etter er alt glemt. Så nå bestemte jeg meg rett og slett for å fatte meg i korthet, og skrive litt om hvordan plassen i EUB funker for meg.
Jeg synes det er veldig gøy å jobbe i EUB. Jeg har bare skrevet på hobbybasis før. Noveller, dikt og fantasiintervju (ja, jeg har faktisk diktet opp både intervjuobjekter og location og laget saker ut av det. Tro det eller ei). Så det å komme inn i en avis hvor jeg må forholde meg til tid og personer er jo trygt sagt noe helt annerledes enn alt jeg har drevet med før. Foreløpig har jeg drevet mest med 3 iff, altså 3 på gata, og et par forhåndsomtaler og sånt. Man skulle kanskje ikke tro at det å gå rundt i Sundet i Eidsvoll ga en så mye, men det er faktisk veldig lærerikt.
Når jeg tusler rundt i Sundets lystige gater, eller sitter inne på kontoret prøver jeg å plukke opp det jeg kan av informasjon. Jeg tror og føler at jeg har vært åpen og mottakelig for nye ting, og forhåpentligvis synes de i EUB at jeg er lett å omgår og ha med å gjøre. Det håper jeg iallefall. Og en ting jeg med sikkerhet vet er at når man kommer til en ny arbeidsplass, møter nye mennesker og nye utfordringer gjelder det å være ydmyk. Man må ikke tro at man er verdensmester og kan alt, for man er ingen verdensmester i en alder av 17, og det er umulig å kunne alt uansett hvor gammel og erfaren man er. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne null og niks om hvordan ting fungerer i en avis før jeg begynte i EUB. Jeg begynner å lære mer nå, og mens jeg er i gang må jeg beklage meg ovenfor Vegard. Han blir mast på 50% av dagen fordi han er litt mer erfaren. Men Vegard er veldig flink og kan mye, så jeg er veldig glad for at han er der og hjelper meg. Thank you, Vegard!
En annen ting jeg vet er at man må starte på bunn og bygge seg oppover. Jeg er fryktelig glad for at jeg starter med 3 iff, og ikke med de største sakene. Da hadde jeg nok gått rett på trynet. Så jeg er veldig glad for at jeg har startet der jeg har startet, og at jeg (forhåpentligvis) får muligheten til å bygge meg oppover, og ta fatt på større oppgaver etterhvert. En annen ting jeg er sjeleglad for er at alle i EUB er veldig koselige. Det hadde jo ikke vært så kult å komme hver fredag i frykt for å bli hatet, og grue meg til å tilbringe dagen med folk jeg ikke liker. Men sånn er det da altså ikke. Det er motsatt, og det er jeg glad for. Jeg ble også veldig glad da jeg fikk vite at de ville ha meg tilbake etter nyttår. Og det var litt kulere å komme tilbake med et speilrefleks, istedet for et lite digitalkamera.
Jeg har forresten satt meg som eneste nyttårsforsett at jeg skal bli flinkere med bloggingen.
Innlegget ble visst ikke så kort som jeg hadde trodd, men til slutt vil jeg bare si at EUB mest sannsynlig har verdens beste kakao.
Takk og farvel!
