Kaizers kan liksom sette ord på alt, de. Tenk om jeg faktisk kunne sett mitt liv i perspektiv fra et helikopter. Da hadde alt blitt så utrolig mye klarere med en gang. Men siden jeg ikke har et helikopter får jeg heller prøve å se ting fra flere perspektiv her nede på jorden, og jeg føler selv at jeg begynner å få litt teken på det nå, altså.
Denne fredagen var jeg faktisk forberedt og fikk laget så mye som to saker! Ja, jeg vet det - det er helt sykt! Det var iallefall deilig å kunne komme på jobb å si "Pssst. Saken min er snart ferdig, jeg begynte jo på den i går!" (les: natt til fredag). Uansett da, så sparte det meg for en god del tid, og det var jo veldig deilig. Jeg må bare innrømme at jeg liker meg kjempegodt der. Alle er så koselige, og kaffen æ'kke så værst heller. Tilogmed dama i resepsjonen kjenner meg igjen (hun vil riktignok ikke slippe meg inn før hun har ringt en av Plan B's ansatte, men hun kjenner meg da igjen), og det er jo positivt vil jeg tro. Hun kaller meg alltid for "den unge damen som er utplassert hos dere", og da skjønner jo alle at det er den unge frøken Oskarsen som har ankommet. Oh my, how glamorous.
Jeg føler at jeg utnytter tiden min ganske bra når jeg er der. Jeg bruker riktignok en del tid på hver sak, men det er bare fordi jeg vil føle meg trygg på at det jeg har gjort er bra, og det tror jeg er positivt. Men på fredag fikk jeg som sagt ferdig hele to saker, noe jeg tror Karoline syntes var veldig positivt. Det ble visst veldig mye positivitet her nå, men det må da være mye bedre enn negativitet?
Neste fredag skal jeg ikke på utplassering grunnet medietentamen/eksamen, men jeg kan godt blogge om den og, sånn for å holde det gående her. Vi får se hva det blir til, men jeg gleder meg til å komme tilbake om to uker iallefall!
Tja. Jeg vet ikke helt hva mer det er å si om denne dagen, bortsett fra at den var veldig bra. Det eneste som ikke var veldig bra var at jeg rev ned et pappesketårn og sølte kaffe over hele den hvite singleten min, men shit au. Vi lever da enda. Er det forresten veldig urelevant at jeg drar inn Kaizers i mange av innleggene mine? I think not. Men det er bare fordi de er en stor inspirasjonskilde, og det er liksom de som keeps me goin', ikkesant. Og let's face it - ingen Kaizers, ingen Tone. Sad, but true. Det ble mye engelsk her nå, og et litt tullete innlegg, men vi overlever vel det og?
Stay tuned, and don't forget to feed the dog, friend
