Mange tanker og gode ting

Jeg føler at jeg og bloggen min begynner å bli bedre kjent nå, og det er jo en god ting.

Fredag morgen startet dårlig. Jeg er født for sent, og selvfølgelig klarte jeg (som så mange ganger før), å forsove meg. Det at jeg forsover meg er jo i seg selv ingen ny ting, men det som er irriterende er at jeg alltid bare er et par minutter for sen til bussen. Så da blir det til at mamma kjører, jeg sitter på, og vi ligger rett bak bussen. Men som den positive og sprudlene personen jeg er lar jeg jo selvfølgelig ikke dette gå innpå meg.

Jeg kom meg nå iallefall til EUB. Det første jeg gjorde var å finne alle tingene mine. Det var nemlig blitt flyttet på en god del (av mine) ting. Deretter var det et forrykende morgenmøte med veldig mange forskjellige meninger. Jeg er en aktiv lytter på morgenmøtene, og jeg føler at det er bedre av meg å observere enn å legge ut om mine meninger. Så da sitter jeg heller å lærer av erfarne journalister. Det er faktisk litt nyttig å observere og lytte.

Etter møtet fikk jeg vite at jeg hadde 2 x 3iff. Det var jo greit, jeg er jo vant til det nå. Det jeg derimot ikke er vant til er å glemme igjen minnekortet til kameraet på pulten når jeg skal ut å ta bilder av folk. Det var en smule pinlig, og det er lenge siden jeg har løpt så fort inn og ut av et lokale. Etter lunsj og 3 iff var jeg forsåvidt ferdig med det jeg hadde fått beskjed om å gjøre, så jeg gikk til Eva. Eva har alltid noen småoppgaver på lur, og denne gangen fikk jeg å pakke inn tre pakker konfekt. Det var jo ærlig talt ikke drømmeoppgaven, men så lenge jeg var arbeidsledig for øyeblikket fikk det duge. Jeg skrev forøvrig også mine tre første begravelses-greier. Vet ikke helt hva det egentlig heter, men det er vel ikke det som er avgjørende.

Jeg prater ofte med Kristian (sjefen min) når jeg ikke har noe å gjøre, for å få ideér til hva jeg kan gjøre. For det er ikke alltid sånn at jeg bare kan gjøre noe. Jeg fortalte han om mine konfekt-pakke-evner, og han ble ikke akkurat blid da jeg sa det. Han mente at det ikke var derfor jeg var der, noe jeg utvilsomt er enig i, og at det var på tide å finne nye arbeidsoppgaver til meg. Problemet er, i følge Kristian og meg selv, er at jeg ikke er erfaren nok og jeg kan derfor ikke bare løpe ut i verden å intervjue alle. Kristians forslag var å gi meg pressemeldinger og mindre skriverier som jeg skulle skrive om, samt å gå ut og ta en del bilder og lage en fotoreportasje o.l. Jeg synes dette var et ganske smart forslag, for jeg vil virkelig komme meg oppover.
Kristian ga meg en pressemelding hvor det sto om motorvarmere som jeg da skulle skrive om. Jeg fikk beskjed om å ta meg god tid, og siden jeg er så pliktoppfyllende brukte jeg en times tid. Mens jeg skrev fant jeg ut at det faktisk er best å ta seg litt tid, for når timen var omme var jeg ganske fornøyd med hva jeg hadde utrettet. Nok en dag var over, men noen ganger er det sånn at jeg kunne tenke meg å være der hele natten. Jeg ble ikke over natten, men tok bussen hjem 16.40.

En annen ting jeg har tenkt på er videre skolegang. Jeg vet ikke om dette er relevant i forhold til resten av bloggen, men jeg har jo funnet ut dette etter jeg begynte i EUB, så det har vel på en måte noe å gjøre med utplasseringen alikevel. Jeg har iallefall planer om å studere videre i Oslo, på NKF (Norges Kreative Fagskole). Har hørt mye pent om skolen, og det virker veldig bra. Et stort pluss er at den ligger i Oslo, så da får jeg endelig kommet meg tilbake der jeg hører hjemme. Jeg kommer til å velge å gå tre år der, hvorav det siste året er i utlandet. Så om noen år har jeg bachelor, og er nesten utdannet et eller annet. Jeg vipper fortsatt mellom design, film og journalistikk, og akkurat nå er det vel journalistikk som står høyest. Men ikke nyhets-journalist. Kultur. Kultur er tingen for meg, og som Annicken vet er det ingenting som er bedre for meg enn å skrive om musikk. Så når jeg nå sitter her og lytter til musikken som står mitt hjerte nærmest er det kultur/musikk journalistikk jeg har lyst å drive med. Men jeg har en god del år foran meg, så vi får se hvilket håndtak jeg velger å holde meg fast i.
En liten svakhet jeg har er forresten at jeg ikke klarer å fatte meg i kortet, som jeg så fint skrev at jeg skulle gjøre i forrige innlegg.

Hasta luego amigos.