I'm going to make this my own moon landing

Sivert Høyem synger så fint om at han skal gjøre dette til sin egen "moon landing", og vet du hva? Det har jeg tenkt til og! Kanskje ikke på samme måte som Mr. Høyem, men jeg har virkelig tenkt å få noe ut av dette året i utplassering, og virkelig vise hva jeg er god for.

Fredag var min første dag i arbeid, og for en jättehärlig dag. Jeg føler meg virkelig hjemme dit jeg har kommet, og jeg er superhappy for at de ville ha meg. Dagen startet med at jeg hadde goood tid (det er en veldig uvant, dog deilig følelse for et menneske som meg). Jeg rakk toget med 15 minutters margin, hørte på vestlandsk ompa og viserock på toget, kjøpte meg en halvveis god kopp kaffe på Narvesen, tok t-banen til Majorstuen og tuslet sakte mot Egmont bygget og min nye arbeidsplass. Jeg tok meg god tid og studerte hvert bidige menneske jeg gikk forbi, stoppet utenfor Colosseum og lurte på om jeg skulle ta meg en tur på kino, og stoppet for å høre på en mann spille trekkspill. Jeg hadde tre kvarter på meg fra jeg ankom Oslo S og til jeg skulle være på jobb, og reisen tar drøye ti minutter, så jeg hadde nok av tid å slå ihjel.
Jeg skulle være der klokken ti, og bestemte meg for å være der kvart på ti. Jadda. Jeg kom og jeg ventet. Det gjorde meg egentlig ingen ting å sitte i resepsjonen å vente en halvtime, men gleder meg jo til jeg får nøkkelkort så jeg bare kan spasere rett inn. Uansett da. Rundt kvart over ti kom Karoline og hentet meg, og vi gikk opp på kontoret. De første timene ble brukt til litt innføring av systemene, litt om hvordan de skriver i Plan B/BiipMag, opprette e-mail til meg, samt å gi meg tilgang og passord til alt jeg trengte tilgang og passord til. De første timene gikk egentlig veldig fort, og så var det lunsj. Føler at alle som jobber der synes det er koselig at jeg er der, og det er jo en veldig hyggelig følelse. Jeg kjenner de jo ikke så godt enda, men de er alltid blide og glade mot meg, og hva mer kunne jeg egentlig ønsket meg?

Da vi kom opp igjen fra lunsj spurte Karoline hva jeg kunne tenke meg å jobbe med. "Nja. Jo. Det må vel bli musikk da. Det var hovedsaklig det jeg var ute etter da jeg søkte jobb", svarte jeg. "SUPERT! Det er det jeg liker best å skrive om og. Jeg skulle egentlig ønske hele bladet bare var om musikk!". For en super sjef, tenkte jeg. Og for et herlig sted. Hun spurte hva slags musikk jeg likte best, og jeg svarte jo selvfølgelig Kaizers. Hun syntes det var kult at jeg likte litt annerledes musikk, og det er jeg jo helt enig i. Merker at jeg kommer litt off-topic noen ganger her, men jeg føler at det skjer så mye kult og positivt at jeg bare MÅ skrive om det.
Hvertfall spurte hun hva jeg ville skrive om når det gjaldt musikk. Om det var anmeldelser, forhåndsomtaler, intervjuer? Jeg var ikke helt sikker på hvor store oppgaver jeg turte å ta på meg første dagen, så jeg sa jeg kunne begynne med forhåndsomtaler. Jeg tror det var greit, jeg. Jeg starter med det, også bygger jeg det heller opp. Det virker jo iallefall som om hun tror jeg kan klare det jeg vil, og det er jo utrolig motiverende, samtidig som jeg føler det setter et lite press på meg, men det er jo bare positivt sånn overall.
Men en ting må jeg fortelle dere; det å skrive forhåndsomtaler om ti album som enda ikke har kommet, og om artister jeg svært sjeldent hører på er ikke bare, bare, altså. Jeg brukte faktisk et par-tre timer på det. For det er ikke bare det å finne et album og skrive masse rart. Jeg må gjøre grundig research, plukke artistene og albumene med omhu, skrive akkurat passe mengde tekst og akkurat nok informasjon om albumene. Være akkurat subjektiv og objektiv nok, og finne akkurat de perfekte bildene. Så det er faktisk ikke bare piece of cake, men I love it! Så nå ligger det mest sannsynlig en liste over neste ukes hotteste platekjøp, og snart håper jeg at jeg får skrive en anmeldelse!

Jeg har jo sutra og klaga fordi jeg vil skrive om musikk, og nå slipper jeg endelig å sutre mer. Jeg føler jeg har valgt helt rett område, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke fikk jobb før nå, og for at jeg jobber der jeg jobber. På fredag satt jeg to/tre timer foran skjermen (nå snakker jeg om timene da jeg skulle begynne med forhåndsomtalene), hørte på musikk, samlet informasjon om musikk og skrev om musikk. Det er jo fantastisk. Heldigvis slipper jeg å flytte til Uganda i telt, for nå har jeg en utrolig kul jobb som musikkjournalist (føles deilig å si det, selv om det kanskje ikke er 100% sant enda), og jeg gleder meg til å komme igjen neste fredag. Og forresten - det jeg skrev på fredag kan leses og sees på www.biipmag.no, under overskriften "Ukas feteste plateutgivelser".

En annen positiv ting er at de har kaffemaskin, noe som virkelig setter prikken over i-en.

Ha en uforglemmelig uke, og en fin natt til mandag!