‹‹Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det››

Man lærer av alt, og en viktig ting er å tørre å feile og prøve å tørre. Noen ganger trenger man bare en liten dytt for å få til det lille ekstra. Takk.

Denne fredagen startet som alle andre fredager. Toget var 30 minutter forsinket. Det blir alltid - alltid - en dårlig start på dagen uten en røyk, kaffe og surfing på Waynes før jobb. Kanskje ikke dårlig, men redusert. På grunn av NSBs forsinkelser har jeg lært meg å leve med denne mangelen, så jeg skal ikke sutre ikke av den grunn.

På vei til jobb fikk jeg en telefon fra Annicken, og hun spurte om det var greit at hun kom kl. 11.00. Det var iallefall greit for meg, og jeg regnet med at det var greit for Karoline og, så jeg sa ja. Da jeg kom klokken ti fikk jeg såvidt startet litt på en sak, og hadde iallefall researchen i boks til Annicken kom.

Da hun kom klokken elleve bar det inn på møterommet for å snakke om meg, jobb og skole. Det virket som om alle sammen kom godt overens, og Annicken fikk møtt de aller fleste på kontoret. Det virker som om alle sammen er veldig positive til utplasseringen, og Karoline ble invitert til presentasjon på skolen i mai. Hun var overraskende positiv og lovte å hjelpe meg med å lage en bra presentasjon, og det var jo veldig koselig. Jeg følte at både Annicken og Karoline skrøt meg langt oppi skyene, og jeg må innrømme at jeg ble en smule flau (og sannsynligvis ganske rød) da praten utviklet seg til å handle om meg og min kompetanse. Men hyggelig var det uansett, og etter praten ble det klart at jeg skulle få prøve meg som journalist i magasinet Plan B, og ikke bare på nett. Og det er jeg iallefall kjempeglad for! Det blir sikkert veldig spennende å være med på hele prosessen fra å ringe og avtale til å sende det jeg har skrevet til korrektursjekk.

Jeg føler at jeg har mye positivt å se frem mot nå, og jeg merker allerede nå at jeg har fått mer å gjøre. Jeg brukte blant annet noen timer i vinterferien på å skrive en artikkel om bandet Casiokids, noe som passer meg ganske bra.

Jeg gleder meg til en ny uke på jobb, men først skal jeg sette meg i sofaen og se på Northug & Co ta enda flere gull! :-)

Ha en fin ferie!

‹‹Jeg skriver aldri om dagen. Det ville være som å springe gjennom et kjøpesenter uten klær››

Jeg bruker bare sitater jeg mener det er noe sant i, og det er det jammen i dette. Jeg pratet med en lærer om det for et par dager siden og - jeg gjør helst alle leksene midt på natten, og det gjelder bloggingen og.

Jeg glemte helt vekk bloggingen forrige uke, og tar det derfor i dag.

Forrige fredag var en kort, men fin dag som vanlig. Det begynner å bli en ganske innøvd, men fortsatt ikke kjedelig, vane å ta seg den noget lange veien til jobb hver fredag. Det er alltid samme forsinkede tog, samme stappfulle t-bane, samme gode kaffe og idémyldring på kaffebaren og samme venting for å komme inn på kontoret. Jeg bare fatter ikke at etter nesten et halvt år (runder av litt her bare. Det er med på å skape en dramarisk stemning, vet du), så skjønner fortsatt ikke dama i resepsjonen at jeg ikke er ute etter å snike meg inn for å stjele eller bombe istykker bygnigen - jeg vil bare på jobb!

Jeg kom meg nå på jobb til slutt, og som vanlig var humøret på topp. I dag var en sånn dag hvor det var veldig lite, eller iallefall lite interessante ting å skrive om. Jeg brukte halvtimen min før jobb, og en halvtimes tid på jobb på å prøve å finne noe passende å skrive om, men den gang ei. Eller det vil si; vi fant noe, men det var ikke akkurat verdens kuleste saker. Én sak om Brittany Murphys dødsfall, og en om en norsk rapper som har blitt det store hotte på Jamaica. Har hatt kulere ting å skrive om, men som jeg har sagt før så synes jeg det er greit å prøve det meste. Er jo også greit å oppleve dager det ikke skjer så mye heller, for det er jo sånn det er i det virkelige liv. Dagen min var ferdig så tidlig som 14.30, så da ble det et par timer ekstra helg på meg.

Denne fredagen (12.februar) var jeg ikke frisk i det hele tatt, så da ble det ingen jobb. Jeg har vært dårlig litt sånn frem og tilbake i et par uker nå, altså vært hjemme fra skolen og sånn, så Karoline har visst at jeg ikke var bra. Men jeg føler jo at jeg har jobbet ganske hardt alle andre dagene jeg har vært der, og dette er første gangen jeg er syk, så heldigvis gikk det bra. Jeg sendte melding/ringte til to av mine medsammensvorne og spurte om det var greit at jeg ble hjemme, og det fikk jeg ja til. Jeg sa også at jeg kunne skrive en artikkel hjemmefra, men det sa de ikke var nødvendig hvis jeg var dårlig. Jeg får heller ta det igjen neste uke med enda hardere jobbing dersom jeg ikke enda holder sengen. Jeg har allerede tenkt ut et par saker, og snart skal jeg spørre om jeg får skrive i magasinet også, ikke bare på nett.

Ha ein grisefine natt!