Hi! My name is lost

Jeg håper dere som leser bloggen min klarer å fange opp de små hintene av sarkasme og humor som ligger spredt rundt omkring her? Dersom dere ikke gjør det er det mest sannsylig bare jeg som har dårlig humor.

Nok en fredag er overstått, og nok en fredag sitter jeg uten jobb. Etter avslaget fra Musicheads (som jeg skrev mangt og meget om i forrige innlegg), fant jeg til slutt ut at det faktisk lønner seg å ha minst 5 søknader ute av gangen. Hvem ville vel trodd det? Nå vet iallefall jeg det, så derfor synes jeg at jeg var veldig produktiv denne fredagen. Jeg sendte faktisk ut fem søknader. Jeg vil ikke si til hvem, jeg lar det bli et lite mysterium til jeg eventuelt får jobb der. Da skal jeg selvfølgelig fortelle.
Uansett. Jeg fikk sendt ut søknader, ringt folk og finpusset på det jeg har av skriveprøver. Jeg følte vel egentlig mest for å gi opp (jeg er både redd for ikke få jobb, og for ikke å få karakter i faget siden jeg ikke har fått meg jobb), så denne fredagen ble jeg plutselig veldig mye mer gira enn jeg tidligere har vært på å få jobb. Så nå håper jeg bare at jeg endelig, endelig (!), kan få meg en jobb jeg vil ha. Jeg skal ikke si jeg har en god følelse rundt det, for jeg har ingen konkrete følelser når det gjelder det her. Det blir litt som det vi har i matte nå, nemlig sannsynlighet. Hvor sannsynlig er det at jeg - en jente på 18 år som fortsatt går på VGS - får jobb hos et seriøst og underholdene magasin som ivaretar mine interesser? Tja. Det kan man jo lure på. Er jo bare å tippe og håpe.
For n'te gang ønsker jeg meg selv lykke til, og thumbs up!

Takk, og farvel.