Nettopp. Jeg er ganske smart dersom jeg vil - i motsetning til NSB. Jeg regner med at NSB står for Norske surrebukker, det bør det iallefall. Dagen startet med et innstilt tog, noe som vil si buss i nesten halvannen time for å komme seg inn til byen, noe som igjen vil si at jeg kommer nesten en halvtime for sent på jobb. Takk for den, NSB.
Nok klaging over NSB (selv om jeg kunne fortsatt i det uendelige). Mine overordnede er heldigvis kjent med at NSB ofte er forsinket, så det var null problem fra deres side. På grunn av dette ble arbeidsdagen min litt kortere enn vanligvis, men jeg rakk likevel å skrive to helt greie saker.
Min første sak var om film. Tore Renbergs roman ‹‹Mannen som elsket Yngve›› ble en stor suksess, og nå er toeren klar for lerretet. Iogmed at nyheten kom ut i går kveld/dag tidlig var det ganske morsomt å kunne bruke litt av det jeg kan pluss gjøre research. Saken ble ikke så lang, men den ble helt grei og alle vesentlige punkter ble med, så da er vel det greit. Det er forøvrig mye lettere å skrive om saker som engasjerer meg og som jeg har et forhold til, enn det stikk motsatte. Dette, for eksempel, var gøy å skrive om fordi jeg har lest boken og sett filmen, og har derfor en mening om hvordan oppfølgeren kommer til å bli, og om hvordan Renberg skriver. Ikke det at jeg skrev så mye om akkurat dét, men jeg hadde det jo i bakhodet mens jeg skrev. Mote, derimot, som jeg har skrevet om et par ganger funker ikke like bra. Jeg har ingen problemer med å skrive om det, det tar bare litt lenger tid fordi det krever mer research og tenking siden jeg ikke er like interessert i å lese/skrive om det som jeg er med kultur. Men som jeg (tror jeg) har sagt før, så lærer man jo av alt. Selv om motesakene tok tid så ville jeg jo ikke vært foruten, alt er med på å forme meg som journalist.
Den andre saken jeg skrev var om Apples nye storsatsing - iPad. Dette var faktisk ganske gøy, sett bort ifra litt haltende kunnskaper. Men det er det jo bare å lese seg frem til, og voilá, der har du en sak. Neida. Fult så enkelt er det nok ikke, men jeg føler jeg begynner å få dreisen på det. Når jeg skriver om teknologi er jeg ekstra nøye, for jeg vil jo selvfølgelig at rett skal være rett. Jeg må derfor lese side opp og side ned om hva andre har skrevet for å sikre meg at fakta er rett. Jeg er bokstavelig talt umulig å få kontakt med når jeg skriver om teknologi! Jeg er så fandenivoldsk konsentrert at det ikke burde vært lov. Hadde noen tatt et bilde av meg mens jeg skrev om det hadde man nok sett at maskinen i hjernen jobbet for fullt. Men nok om det. På nettsiden vår har vi mange kategorier, men teknologikategorien inneholder foreløpig ikke nok saker til at det kan bli en egen kategori. Jeg jobber derfor med å fylle den opp, og jeg hadde ikke trodd at å skrive om duppeditter skulle være så gøy. Det er både utfordrende og moro. Who knew?
Man blir jo gjerne litt blind for egne feil når man jobber med en sak et par timer og leser den på nytt og på nytt, så derfor er det bra at man har noen til å lese korrektur for en. Karoline går alltid gjennom sakene mine før de publiseres, for det kan jo hende at ting som virker logisk for meg, ikke er like logisk for resten av verden. For eksempel da jeg skrev sak om Geir Zahl fra Kaizers som kommer ut med soloplate var jeg jo egentlig bare så opp i skyene glad for at jeg fikk skrive om han, så jeg glemte jo at resten av verden mest sannsynlig ikke er Kaizerfans. Jeg gjorde ingen store feil, men jeg måtte passe på å ikke bruke interne ord og uttrykk eller språklige bilder som ingen andre enn meg selv og Kaizerfans ville forstått. Men sånn er det jo; når man kan veldig mye og brenner for en ting skriver man jo slik at det virker logisk for en selv. Men der retter altså Karoline meg, noe som er veldig bra. Hun rettet meg også i sta da jeg hadde prestert å skrive "blablabla" som ingress ‹‹Mannen som elsket Yngve››-saken. Haha, det var jo egentlig bare litt moro. Jeg kom ikke på noen bra ingress i farten, og fylte derfor ut feltet med bare "blablabla" frem til jeg fant på noe annet. (Systemet er nemlig slik at man må fylle ut tittel-, stikktittel- og ingresspunktene før man lagrer og begynner å skrive, hvis ikke blir det bare blankt og man får ikke endret det igjen). Men det løste seg heldigvis til slutt, og jeg fikk skrevet en ordentlig ingress.
I dag var det deilig å endelig bli ferdig, ikke fordi det ikke var gøy, men fordi jeg følte jeg hadde gjort en bra jobb og var klar for helg. Så etter den siste kaffekoppen ble slukt og lyset slukket bar det ut på en real shoppingrunde. Simpelthen bare fordi jeg syntes jeg fortjente det :-)
I hate the part of the show where we have to say goodbye to someone, therefore I say farewell!
fredag 29. januar 2010
mandag 25. januar 2010
‹‹Livet er som å spille en fiolinsolo i full offentlighet der du lærer å spille mens du holder på››
Flott sagt, det skal mannen ha. Jeg har gått for en del "sitat-overskrifter" merker jeg. Nettopp av den enkle grunn at sitater ofte er veldig beskrivende for akkurat det jeg føler, og å bruke et sitat som overskrift setter den ekstra schwongen på innlegget mitt. Jeg vurderte også å bruke et sitat av Ari Behn, ‹‹Livet er en fest og jeg er et smykke››, men følte ikke at det ga akkurat den samme schwongen, selv om det er utrolig morsomt.
Men sitater satt til side, og min arbeidsdag satt frem. For en fin dag! Virkelig! Dagen startet med nesten ingen forsinkelser fra NSB, noe som jo er et fenomen i disse dager. Deretter satt jeg meg en halvtimes tid på min nyeste oppdagelse; Waynes Coffe. Kjempegod kaffe, samt trådløst internett som lot meg forberede meg litt ekstra før dagens møte med research og jobb. Jeg hadde et par ideér, men lurte på om de var greie nok til å bli satt ut til live. Karoline ba meg nemlig om å prøve å tenke ut et par aktuelle saker fra fotomessen jeg var på, i tillegg til de sedvanlige musikk-, film- og temasakene jeg vanligvis tenker ut.
Forresten har BiipMag (som jeg tidligere skrev for) byttet navn til PlanB, så nå er nettsiden oppdatert og matcher derfor også navnet på magasinet som gis ut. Som jeg forøvrig håper jeg får bli med å skrive litt i når neste nummer kommer ut. På PlanB's nye hjemmeside ligger også mine gamle saker dersom noen skulle lure.
Jeg startet med legge frem forslagene mine, og de falt heldigvis i god jord hos sjefen - noe som selvfølgelig var veldig bra. Så jeg startet dagen med å skrive om 3D-kameraer. Det var faktisk morsommere enn det høres ut som, men jeg følte at artikkelen ble litt så som så grunnet manglende kunnskap og forståelse fra undertegnede. Men Karoline likte den, og det er jo det viktigste, så da skal jeg ikke klage på det.
Min andre sak var litt mer spennende, og fikk meg til å fokusere på nye ting. Jeg skrev om artister som samarbeider for å hjelpe jordskjelvofrene på Haiti, noe som jo er en kombinasjon av samfunn og musikk. Jeg synes dette var både interessant og givende på en merkelig måte, og jeg håper jeg får skrevet flere saker om ting som dette.
Jeg må forresten bare få snakke litt om hvor koselig jeg egentlig har det hos PlanB. Jeg har det veldig, veldig bra. Jeg gruer meg egentlig til den dagen jeg ikke lenger må sitte 90 minutter på tog, 4 minutter på t-bane og 6 timer innelukket på et kontor med disse menneskene. Sukk. I tillegg til mine vanlige kollegaer ble jeg i dag også presentert for en jente som heter Maria. Hun var ett år yngre enn meg, og hadde to ukers praksis hos PlanB. Så i dag var vi faktisk tre jenter på kontoret, noe ikke alle guttene satte like stor pris på. Etter jeg hadde skrevet ferdig sakene mine, spist lunsj og kjøpt meg en is-latte hos Wayne (mmm), var det tid for litt CS! Oh yes. Vi er syv-åtte stykker på kontoret som spiller mot hverandre, pluss tre-fire selgere på et annet kontor som også er med å spille. Herregud, lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Det å spille CS på jobb burde egentlig være obligatorisk på alle arbeidsplasser. Det styrker virkelig samholdet, i tillegg til at man lærer om hverandres styrker og svakheter. Det var dagens leksjon fra meg.
En siste ting før jeg legger meg; denne jobben har gjort at jeg tør å satse mer. Satse, utforske og tørre mer. Den har også gitt meg mange flere muligheter enn jeg ellers ville hatt. For eksempel har jeg fått enda en jobb gjennom jobben. En av sjefene mine hooket meg up med noen folk som driver en golfklubb, så nå skal jeg skrive og jobbe med nettsiden deres. Det er jo egentlig helt fantastisk. Jeg får faktisk lønn for det, og jeg tar det jo som en tillitserklæring at sjefen valgte nettopp meg til å gjøre den jobben.
Jeg har også søkt jobb hos et nettsted som spesialiserer seg på musikk (nyheter, reportasjer, konsert- og plateanmeldelser o.l.). Jeg vil enda ikke si hvilket nettsted det er, men det virker som om det kan være en god ting for meg, og mailen jeg fikk var også veldig oppløftende. Dette er kun en liten linje fra mailen jeg fikk, men jeg syntes det var veldig koselig, og som sagt veldig oppløftende.
‹‹Du virker å ha musikkintressen i orden, samt erfaring og ambisjoner innenfor musikkjournalistikk.››
Det er en ulønnet jobb, men jeg er sikker på at den vil gi meg enda mer erfaring, i tillegg til at det ser bra ut på CV'n. Men poenget mitt er at jeg ikke hadde fått golf-oppdraget dersom jeg ikke hadde vært hos PlanB, og jeg hadde ikke turt å ta sjansen på å søke jobber som den jeg har søkt på, hadde det ikke vært for PlanB. Så jeg vil tørre å påstå at dette året - som ikke egentlig er et år, ikke engang et halvt år - allerede har gitt meg veldig mye.
Alt i alt var egentlig dette en av de aller beste dagene jeg har hatt på jobb, og som vanlig gleder jeg meg til nok en fredag i Tigerstaden.
Farewell. God knows when we shall meet again.
Men sitater satt til side, og min arbeidsdag satt frem. For en fin dag! Virkelig! Dagen startet med nesten ingen forsinkelser fra NSB, noe som jo er et fenomen i disse dager. Deretter satt jeg meg en halvtimes tid på min nyeste oppdagelse; Waynes Coffe. Kjempegod kaffe, samt trådløst internett som lot meg forberede meg litt ekstra før dagens møte med research og jobb. Jeg hadde et par ideér, men lurte på om de var greie nok til å bli satt ut til live. Karoline ba meg nemlig om å prøve å tenke ut et par aktuelle saker fra fotomessen jeg var på, i tillegg til de sedvanlige musikk-, film- og temasakene jeg vanligvis tenker ut.
Forresten har BiipMag (som jeg tidligere skrev for) byttet navn til PlanB, så nå er nettsiden oppdatert og matcher derfor også navnet på magasinet som gis ut. Som jeg forøvrig håper jeg får bli med å skrive litt i når neste nummer kommer ut. På PlanB's nye hjemmeside ligger også mine gamle saker dersom noen skulle lure.
Jeg startet med legge frem forslagene mine, og de falt heldigvis i god jord hos sjefen - noe som selvfølgelig var veldig bra. Så jeg startet dagen med å skrive om 3D-kameraer. Det var faktisk morsommere enn det høres ut som, men jeg følte at artikkelen ble litt så som så grunnet manglende kunnskap og forståelse fra undertegnede. Men Karoline likte den, og det er jo det viktigste, så da skal jeg ikke klage på det.
Min andre sak var litt mer spennende, og fikk meg til å fokusere på nye ting. Jeg skrev om artister som samarbeider for å hjelpe jordskjelvofrene på Haiti, noe som jo er en kombinasjon av samfunn og musikk. Jeg synes dette var både interessant og givende på en merkelig måte, og jeg håper jeg får skrevet flere saker om ting som dette.
Jeg må forresten bare få snakke litt om hvor koselig jeg egentlig har det hos PlanB. Jeg har det veldig, veldig bra. Jeg gruer meg egentlig til den dagen jeg ikke lenger må sitte 90 minutter på tog, 4 minutter på t-bane og 6 timer innelukket på et kontor med disse menneskene. Sukk. I tillegg til mine vanlige kollegaer ble jeg i dag også presentert for en jente som heter Maria. Hun var ett år yngre enn meg, og hadde to ukers praksis hos PlanB. Så i dag var vi faktisk tre jenter på kontoret, noe ikke alle guttene satte like stor pris på. Etter jeg hadde skrevet ferdig sakene mine, spist lunsj og kjøpt meg en is-latte hos Wayne (mmm), var det tid for litt CS! Oh yes. Vi er syv-åtte stykker på kontoret som spiller mot hverandre, pluss tre-fire selgere på et annet kontor som også er med å spille. Herregud, lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Det å spille CS på jobb burde egentlig være obligatorisk på alle arbeidsplasser. Det styrker virkelig samholdet, i tillegg til at man lærer om hverandres styrker og svakheter. Det var dagens leksjon fra meg.
En siste ting før jeg legger meg; denne jobben har gjort at jeg tør å satse mer. Satse, utforske og tørre mer. Den har også gitt meg mange flere muligheter enn jeg ellers ville hatt. For eksempel har jeg fått enda en jobb gjennom jobben. En av sjefene mine hooket meg up med noen folk som driver en golfklubb, så nå skal jeg skrive og jobbe med nettsiden deres. Det er jo egentlig helt fantastisk. Jeg får faktisk lønn for det, og jeg tar det jo som en tillitserklæring at sjefen valgte nettopp meg til å gjøre den jobben.
Jeg har også søkt jobb hos et nettsted som spesialiserer seg på musikk (nyheter, reportasjer, konsert- og plateanmeldelser o.l.). Jeg vil enda ikke si hvilket nettsted det er, men det virker som om det kan være en god ting for meg, og mailen jeg fikk var også veldig oppløftende. Dette er kun en liten linje fra mailen jeg fikk, men jeg syntes det var veldig koselig, og som sagt veldig oppløftende.
‹‹Du virker å ha musikkintressen i orden, samt erfaring og ambisjoner innenfor musikkjournalistikk.››
Det er en ulønnet jobb, men jeg er sikker på at den vil gi meg enda mer erfaring, i tillegg til at det ser bra ut på CV'n. Men poenget mitt er at jeg ikke hadde fått golf-oppdraget dersom jeg ikke hadde vært hos PlanB, og jeg hadde ikke turt å ta sjansen på å søke jobber som den jeg har søkt på, hadde det ikke vært for PlanB. Så jeg vil tørre å påstå at dette året - som ikke egentlig er et år, ikke engang et halvt år - allerede har gitt meg veldig mye.
Alt i alt var egentlig dette en av de aller beste dagene jeg har hatt på jobb, og som vanlig gleder jeg meg til nok en fredag i Tigerstaden.
Farewell. God knows when we shall meet again.
lørdag 9. januar 2010
Monkey business, or no business
Jess! Føler at det nye (ti)året startet som et skudd, og ærlig talt - hva mer kan jeg be om?
Jeg ser nå at jeg glemte å blogge siste gangen før jul, men det skal jeg rette opp i nå. Hvertfall. Siste uken før jul var - som vanlig - en ganske bra og lang dag på jobb. Jeg møtte opp i Fridtjof Nansensgate 14; blid som en sol, dog noe redusert etter en dårlig natts søvn, men like fullt klar til dyst!
Jeg har jo vært hos Biip/Plan B en del ganger nå, og merker at jeg får større tillit (?), og mer valgfrihet. Jeg har nok ikke kjørt meg helt fast selv om jeg kan velge å skrive om musikk hele tiden, for denne gangen laget jeg nemlig en sak om hvordan man kan lage den feteste nyttårsfesten. Det var riktignok ikke mitt forslag i utgangspunktet, men jeg tok imot oppgaven med et smil og gjorde det beste ut av det, og det ble faktisk ikke så halvgærent heller. Etter en koselig julelunsj med vafler (jeg er nemlig så heldig at fredag er vaffeldag), fikk vi plutselig uventet besøk.
JULENISSEN OG HANS GODE HJELPER KOM PÅ BESØK. Det var utrolig koselig. De kom med bjeller og sekker med gaver i (julenissen var fra Egmont, ikke fra Biip/PlanB). Jeg trodde vi skulle få en sekk på deling på kontoret, men neida. Vi fikk to stappfulle sekker hver, som innehold dvd'er, spill, en cd, bøker, blader og vin. Litt av en goodybag, kan du si. Og som om ikke det var nok fikk jeg også en veske full av sminke av Biip/PlanB, noe som også var veldig koselig. Hadde ikke regnet med å få noe, men er veldig glad for at jeg har blitt tatt så godt i mot som det jeg har. Det var en veldig fin start på ferien og en bra slutt på 2009.
2010! Pangstart! Jeg fikk melding av Karoline i går (torsdag), om jeg kunne forberede en musikk- eller/og filmsak til i dag. Jeg satt meg ned, vrei hjernen og tenkte på hva som kunne vært interessant for dem, og ikke bare for meg, noe som ikke alltid er like lett, fordi jeg (sitat av mamma) har en skikkelig radikal og sær musikksmak. Takk for den, du. Jeg synes det bare er kult jeg. Men uansett, jeg ville nå ihvertfall prøve å få skvist inn litt raddis-musikk inn i denne ellers så konservative verdenen, så jeg foreslo å skrive en sak om Kaizers-gitaristen Geir Zahl som kommer ut med ny plate 1.februar. Og det fikk jeg! Det var veldig moro, for i tillegg til å skrive om det jeg interesserer meg aller mest for, så er jeg også den tredje personen i Norge (!) som skriver en sak om Zahls nye album. Og dét synes jeg er jækla kult! Jeg brukte litt tid på den, for det var viktig at den skulle bli ordentlig bra, sånn i tilfelle noen celebre mennesker skulle komme til å lese den.
Etter å ha plundret, klundret og surret med den noen timer begynte jeg på ny sak. En sak om norske, fremadstormende band som kommer til å lage liv og røre i den norske musikkbransjen i året som kommer. Eller som nettopp kom. Ble ganske fornøyd med begge sakene, og Karoline sa de var kjempebra, og at det var flott at jeg kom med egne ideér, og da ble jeg enda mer fornøyd!
Forresten. Du kan jo ta en titt her, så kanskje du vil kjøpe deg ny plate 1.februrar?
Gleder meg til å komme tilbake neste uke. Dessuten fant jeg en fet kaffebar rett rundt hjørnet med dritgod kaffe latte, så da kan jeg heller sitte der i 45 minutter før jobben, istedenfor å bare surre rundt.
Waynes Coffee, hær kjæm æ neste fredag.
Have a good one, ay. Monkey business, or no business.
Jeg ser nå at jeg glemte å blogge siste gangen før jul, men det skal jeg rette opp i nå. Hvertfall. Siste uken før jul var - som vanlig - en ganske bra og lang dag på jobb. Jeg møtte opp i Fridtjof Nansensgate 14; blid som en sol, dog noe redusert etter en dårlig natts søvn, men like fullt klar til dyst!
Jeg har jo vært hos Biip/Plan B en del ganger nå, og merker at jeg får større tillit (?), og mer valgfrihet. Jeg har nok ikke kjørt meg helt fast selv om jeg kan velge å skrive om musikk hele tiden, for denne gangen laget jeg nemlig en sak om hvordan man kan lage den feteste nyttårsfesten. Det var riktignok ikke mitt forslag i utgangspunktet, men jeg tok imot oppgaven med et smil og gjorde det beste ut av det, og det ble faktisk ikke så halvgærent heller. Etter en koselig julelunsj med vafler (jeg er nemlig så heldig at fredag er vaffeldag), fikk vi plutselig uventet besøk.
JULENISSEN OG HANS GODE HJELPER KOM PÅ BESØK. Det var utrolig koselig. De kom med bjeller og sekker med gaver i (julenissen var fra Egmont, ikke fra Biip/PlanB). Jeg trodde vi skulle få en sekk på deling på kontoret, men neida. Vi fikk to stappfulle sekker hver, som innehold dvd'er, spill, en cd, bøker, blader og vin. Litt av en goodybag, kan du si. Og som om ikke det var nok fikk jeg også en veske full av sminke av Biip/PlanB, noe som også var veldig koselig. Hadde ikke regnet med å få noe, men er veldig glad for at jeg har blitt tatt så godt i mot som det jeg har. Det var en veldig fin start på ferien og en bra slutt på 2009.
Etter å ha plundret, klundret og surret med den noen timer begynte jeg på ny sak. En sak om norske, fremadstormende band som kommer til å lage liv og røre i den norske musikkbransjen i året som kommer. Eller som nettopp kom. Ble ganske fornøyd med begge sakene, og Karoline sa de var kjempebra, og at det var flott at jeg kom med egne ideér, og da ble jeg enda mer fornøyd!
Forresten. Du kan jo ta en titt her, så kanskje du vil kjøpe deg ny plate 1.februrar?
Gleder meg til å komme tilbake neste uke. Dessuten fant jeg en fet kaffebar rett rundt hjørnet med dritgod kaffe latte, så da kan jeg heller sitte der i 45 minutter før jobben, istedenfor å bare surre rundt.
Waynes Coffee, hær kjæm æ neste fredag.
Have a good one, ay. Monkey business, or no business.
Abonner på:
Innlegg (Atom)