‹‹Livet er som å spille en fiolinsolo i full offentlighet der du lærer å spille mens du holder på››

Flott sagt, det skal mannen ha. Jeg har gått for en del "sitat-overskrifter" merker jeg. Nettopp av den enkle grunn at sitater ofte er veldig beskrivende for akkurat det jeg føler, og å bruke et sitat som overskrift setter den ekstra schwongen på innlegget mitt. Jeg vurderte også å bruke et sitat av Ari Behn, ‹‹Livet er en fest og jeg er et smykke››, men følte ikke at det ga akkurat den samme schwongen, selv om det er utrolig morsomt.

Men sitater satt til side, og min arbeidsdag satt frem. For en fin dag! Virkelig! Dagen startet med nesten ingen forsinkelser fra NSB, noe som jo er et fenomen i disse dager. Deretter satt jeg meg en halvtimes tid på min nyeste oppdagelse; Waynes Coffe. Kjempegod kaffe, samt trådløst internett som lot meg forberede meg litt ekstra før dagens møte med research og jobb. Jeg hadde et par ideér, men lurte på om de var greie nok til å bli satt ut til live. Karoline ba meg nemlig om å prøve å tenke ut et par aktuelle saker fra fotomessen jeg var på, i tillegg til de sedvanlige musikk-, film- og temasakene jeg vanligvis tenker ut.

Forresten har BiipMag (som jeg tidligere skrev for) byttet navn til PlanB, så nå er nettsiden oppdatert og matcher derfor også navnet på magasinet som gis ut. Som jeg forøvrig håper jeg får bli med å skrive litt i når neste nummer kommer ut. På PlanB's nye hjemmeside ligger også mine gamle saker dersom noen skulle lure.

Jeg startet med legge frem forslagene mine, og de falt heldigvis i god jord hos sjefen - noe som selvfølgelig var veldig bra. Så jeg startet dagen med å skrive om 3D-kameraer. Det var faktisk morsommere enn det høres ut som, men jeg følte at artikkelen ble litt så som så grunnet manglende kunnskap og forståelse fra undertegnede. Men Karoline likte den, og det er jo det viktigste, så da skal jeg ikke klage på det.

Min andre sak var litt mer spennende, og fikk meg til å fokusere på nye ting. Jeg skrev om artister som samarbeider for å hjelpe jordskjelvofrene på Haiti, noe som jo er en kombinasjon av samfunn og musikk. Jeg synes dette var både interessant og givende på en merkelig måte, og jeg håper jeg får skrevet flere saker om ting som dette.

Jeg må forresten bare få snakke litt om hvor koselig jeg egentlig har det hos PlanB. Jeg har det veldig, veldig bra. Jeg gruer meg egentlig til den dagen jeg ikke lenger må sitte 90 minutter på tog, 4 minutter på t-bane og 6 timer innelukket på et kontor med disse menneskene. Sukk. I tillegg til mine vanlige kollegaer ble jeg i dag også presentert for en jente som heter Maria. Hun var ett år yngre enn meg, og hadde to ukers praksis hos PlanB. Så i dag var vi faktisk tre jenter på kontoret, noe ikke alle guttene satte like stor pris på. Etter jeg hadde skrevet ferdig sakene mine, spist lunsj og kjøpt meg en is-latte hos Wayne (mmm), var det tid for litt CS! Oh yes. Vi er syv-åtte stykker på kontoret som spiller mot hverandre, pluss tre-fire selgere på et annet kontor som også er med å spille. Herregud, lenge siden jeg har hatt det så morsomt. Det å spille CS på jobb burde egentlig være obligatorisk på alle arbeidsplasser. Det styrker virkelig samholdet, i tillegg til at man lærer om hverandres styrker og svakheter. Det var dagens leksjon fra meg.

En siste ting før jeg legger meg; denne jobben har gjort at jeg tør å satse mer. Satse, utforske og tørre mer. Den har også gitt meg mange flere muligheter enn jeg ellers ville hatt. For eksempel har jeg fått enda en jobb gjennom jobben. En av sjefene mine hooket meg up med noen folk som driver en golfklubb, så nå skal jeg skrive og jobbe med nettsiden deres. Det er jo egentlig helt fantastisk. Jeg får faktisk lønn for det, og jeg tar det jo som en tillitserklæring at sjefen valgte nettopp meg til å gjøre den jobben.
Jeg har også søkt jobb hos et nettsted som spesialiserer seg på musikk (nyheter, reportasjer, konsert- og plateanmeldelser o.l.). Jeg vil enda ikke si hvilket nettsted det er, men det virker som om det kan være en god ting for meg, og mailen jeg fikk var også veldig oppløftende. Dette er kun en liten linje fra mailen jeg fikk, men jeg syntes det var veldig koselig, og som sagt veldig oppløftende.

‹‹Du virker å ha musikkintressen i orden, samt erfaring og ambisjoner innenfor musikkjournalistikk.››

Det er en ulønnet jobb, men jeg er sikker på at den vil gi meg enda mer erfaring, i tillegg til at det ser bra ut på CV'n. Men poenget mitt er at jeg ikke hadde fått golf-oppdraget dersom jeg ikke hadde vært hos PlanB, og jeg hadde ikke turt å ta sjansen på å søke jobber som den jeg har søkt på, hadde det ikke vært for PlanB. Så jeg vil tørre å påstå at dette året - som ikke egentlig er et år, ikke engang et halvt år - allerede har gitt meg veldig mye.

Alt i alt var egentlig dette en av de aller beste dagene jeg har hatt på jobb, og som vanlig gleder jeg meg til nok en fredag i Tigerstaden.

Farewell. God knows when we shall meet again.