Nettopp. Jeg er ganske smart dersom jeg vil - i motsetning til NSB. Jeg regner med at NSB står for Norske surrebukker, det bør det iallefall. Dagen startet med et innstilt tog, noe som vil si buss i nesten halvannen time for å komme seg inn til byen, noe som igjen vil si at jeg kommer nesten en halvtime for sent på jobb. Takk for den, NSB.
Nok klaging over NSB (selv om jeg kunne fortsatt i det uendelige). Mine overordnede er heldigvis kjent med at NSB ofte er forsinket, så det var null problem fra deres side. På grunn av dette ble arbeidsdagen min litt kortere enn vanligvis, men jeg rakk likevel å skrive to helt greie saker.
Min første sak var om film. Tore Renbergs roman ‹‹Mannen som elsket Yngve›› ble en stor suksess, og nå er toeren klar for lerretet. Iogmed at nyheten kom ut i går kveld/dag tidlig var det ganske morsomt å kunne bruke litt av det jeg kan pluss gjøre research. Saken ble ikke så lang, men den ble helt grei og alle vesentlige punkter ble med, så da er vel det greit. Det er forøvrig mye lettere å skrive om saker som engasjerer meg og som jeg har et forhold til, enn det stikk motsatte. Dette, for eksempel, var gøy å skrive om fordi jeg har lest boken og sett filmen, og har derfor en mening om hvordan oppfølgeren kommer til å bli, og om hvordan Renberg skriver. Ikke det at jeg skrev så mye om akkurat dét, men jeg hadde det jo i bakhodet mens jeg skrev. Mote, derimot, som jeg har skrevet om et par ganger funker ikke like bra. Jeg har ingen problemer med å skrive om det, det tar bare litt lenger tid fordi det krever mer research og tenking siden jeg ikke er like interessert i å lese/skrive om det som jeg er med kultur. Men som jeg (tror jeg) har sagt før, så lærer man jo av alt. Selv om motesakene tok tid så ville jeg jo ikke vært foruten, alt er med på å forme meg som journalist.
Den andre saken jeg skrev var om Apples nye storsatsing - iPad. Dette var faktisk ganske gøy, sett bort ifra litt haltende kunnskaper. Men det er det jo bare å lese seg frem til, og voilá, der har du en sak. Neida. Fult så enkelt er det nok ikke, men jeg føler jeg begynner å få dreisen på det. Når jeg skriver om teknologi er jeg ekstra nøye, for jeg vil jo selvfølgelig at rett skal være rett. Jeg må derfor lese side opp og side ned om hva andre har skrevet for å sikre meg at fakta er rett. Jeg er bokstavelig talt umulig å få kontakt med når jeg skriver om teknologi! Jeg er så fandenivoldsk konsentrert at det ikke burde vært lov. Hadde noen tatt et bilde av meg mens jeg skrev om det hadde man nok sett at maskinen i hjernen jobbet for fullt. Men nok om det. På nettsiden vår har vi mange kategorier, men teknologikategorien inneholder foreløpig ikke nok saker til at det kan bli en egen kategori. Jeg jobber derfor med å fylle den opp, og jeg hadde ikke trodd at å skrive om duppeditter skulle være så gøy. Det er både utfordrende og moro. Who knew?
Man blir jo gjerne litt blind for egne feil når man jobber med en sak et par timer og leser den på nytt og på nytt, så derfor er det bra at man har noen til å lese korrektur for en. Karoline går alltid gjennom sakene mine før de publiseres, for det kan jo hende at ting som virker logisk for meg, ikke er like logisk for resten av verden. For eksempel da jeg skrev sak om Geir Zahl fra Kaizers som kommer ut med soloplate var jeg jo egentlig bare så opp i skyene glad for at jeg fikk skrive om han, så jeg glemte jo at resten av verden mest sannsynlig ikke er Kaizerfans. Jeg gjorde ingen store feil, men jeg måtte passe på å ikke bruke interne ord og uttrykk eller språklige bilder som ingen andre enn meg selv og Kaizerfans ville forstått. Men sånn er det jo; når man kan veldig mye og brenner for en ting skriver man jo slik at det virker logisk for en selv. Men der retter altså Karoline meg, noe som er veldig bra. Hun rettet meg også i sta da jeg hadde prestert å skrive "blablabla" som ingress ‹‹Mannen som elsket Yngve››-saken. Haha, det var jo egentlig bare litt moro. Jeg kom ikke på noen bra ingress i farten, og fylte derfor ut feltet med bare "blablabla" frem til jeg fant på noe annet. (Systemet er nemlig slik at man må fylle ut tittel-, stikktittel- og ingresspunktene før man lagrer og begynner å skrive, hvis ikke blir det bare blankt og man får ikke endret det igjen). Men det løste seg heldigvis til slutt, og jeg fikk skrevet en ordentlig ingress.
I dag var det deilig å endelig bli ferdig, ikke fordi det ikke var gøy, men fordi jeg følte jeg hadde gjort en bra jobb og var klar for helg. Så etter den siste kaffekoppen ble slukt og lyset slukket bar det ut på en real shoppingrunde. Simpelthen bare fordi jeg syntes jeg fortjente det :-)
I hate the part of the show where we have to say goodbye to someone, therefore I say farewell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar