‹‹Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan ››

Fritid begynner å bli et ukjent ord for meg. Nå har jeg jobb til langt opp i etasjen over. Ikke det at jeg klager, altså - jeg liker jobb, jeg.

Jeg er glad i å jobbe, spesielt når jeg får noe igjen for det. Samme om det er i form av penger, måloppnåelse, erfaring eller minner - så lenge jeg får noe igjen er det greit. Og det får jeg jo her, så jeg klager ikke i det hele tatt. Sånn egentlig.

Men hvordan få en bra dag på jobb? Jo, det skal jeg fortelle deg. Først er du avhengig av at toget ikke er forsinket (noe som nesten aldri skjer, så den kan vi egentlig utelukke). Deretter er det et par faktorer som spiller inn for at dagen skal bli enda bedre. Sørg for å få i deg en god kopp kaffe, en røyk og masse ompa på øret. Du kan godt kutte ut røyken dersom du ikke røyker, da. Og kaffen dersom du ikke drikker kaffe. Ompaen er obligatorisk.

Uansett. Igjen tok jeg toget en time tidligere for å prøve å få bukt med alt arbeidet mitt. Jeg kom meg litt fremover, men jeg er ikke helt i mål enda. Jeg var på jobb rundt klokken ti som vanlig, og dagen gikk usedvanlig fort. Plutselig var klokken to, og jeg var ferdig med to saker. Oisann. Da tok jeg meg en liten pause, før jeg kom inn igjen til dagens tredje sak. Som vanlig havner alt jeg gjør her, men neste nummer av Plan B må du plukke opp og ta med deg hjem, for der kommer navnet mitt til å stå på et par sider. Du må selvfølgelig ta den med alle andre gangene og. Jeg må si jeg gleder meg til å sette meg ned på en café, åpne Plan B og bare ‹‹Næmmen oi! Tone H. Oskarsen. Hun var jaggu flink til å skrive, gitt››. Neida. Kanskje ikke helt sånn, men jeg kommer nok til å være litt stolt, da.

Ferien min blir ikke helt ferie, for jeg har fortsatt ganske mye som må gjøres, men det plager meg ikke akkurat nevneverdig. Som jeg har sagt så synes jeg det er greit så lenge jeg får noe ut av det. Det er tross alt det viktigste. Og som jeg har sagt en dillion ganger før, så lærer man av alt man gjør, og jeg er veldig glad for å få muligheten til å gjøre det jeg gjør.

Men! Etter jobb i helgen og mandag bærer det av sted til Roma uten noen forpliktelser whatsoever. Det blir deilig, og jeg gleder meg masse! Jeg holder på å lære meg italiensk, men det går ikke like bra der som det gjør ellers, for å si det sånn.


Arrivederci. Prometto di scriverti! :-)