‹‹Hvis ingen av oss turde ville ikke en dritt skje››

I dag var en lang dag. En lang, men sinnsykt kul og lærerik dag. I dag har jeg rukket mye, lært mye og opplevd mye.  Kort fortalt - en sykt fet dag.

I dag var planen min å ta 07.30 toget for å rekke litt jobb før jobben, men desverre følte jeg meg så dårlig, så jeg tok ikke toget før en time senere. Det var jo helt greit det og, siden jeg egentlig ikke skal være på jobb før 10. Jeg visste jo at vi hadde en ganske tett timeplan i dag, men alt begynte veldig fort. Jeg rakk en kjapp research-runde, før jeg og Karoline måtte løpe til trikken. Klokken elleve var det klart for intervju med Karpe Diem - Norges hiphop konger. Når sant skal sies er jeg vel ikke verdens største hiphop kjenner eller fan, men Karpe er utrolig fete. Jeg føler jeg har et relativt åpent sinn, det er jo ikke sånn at jeg er låst fast til én sjanger, eller ett band. Nei'ru. Det aller meste går inn her, sett bort i fra norsk country og danseband. Det går vel inn med litt tvang det og, men det står ikke først i platesamlinga, for å si det sånn. Uansett da, så møtte vi Magdi og Chirag klokken elleve, og det var utrolig morsomt. Jeg har jo likt Karpe en stund - sett de live og har to album av dem, men det å møte dem, prate med dem og se at "Hey. De er jo helt vanlige, helt kule" styrker den interessen jeg har for de bare enda mer. Det er sjeldent jeg lovpriser hiphop, men Karpe Diem er kremen av kremen når det kommer til hiphop, og jeg gleder meg som en unge til plata deres kommer neste måned.
Kan ikke røpe for mye om intervjuet, men de var iallefall veldig jordnære og veldig koselige. Og siden vi først møtte dem måtte vi jo bare ta et bilde! ;-)

 Vi kom tilbake på kontoret cirka klokken ett, og da gikk jeg i gang med en liten artikkel som skulle ut før vi skulle møte musikkansvarlig Chris. Jeg må si - da vi skulle møte Chris trodde jeg hjertet mitt skulle sprette ut av brystet. Jeg skalv og var svimmel, og følte meg helt forferdelig. Jeg hadde vel strengt tatt ingen grunn til det, men jeg bare følte at det var så mye som sto på spill og skulle avgjøres. Det var jo der og da det skulle bestemmes hvilken rolle jeg skulle spille i neste utgivelse av magasinet Plan B. Jeg ble utrolig lettet, overrasket og alle andre lettelses- og gledesord jeg kan. Jeg fikk mye mer spalteplass eller hva du vil kalle det enn jeg noensinne hadde regnet med. Jeg ble nesten litt slått i bakken av oppgavene mine, og det er jo ikke til å komme unna at jeg både gruer og gleder meg til å debutere i magasinet. Jeg har hatt lyst til det så lenge, endelig skjer det, og da kommer nervene. Men jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det bra, så jeg gleder meg veldig til å begynne.

Jeg må jo også si at det er utrolig kult gjort av Karoline og alle andre å ha så stor tiltro til meg. Jeg tror jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen. Jeg har jo ikke vært i gamet så lenge, så det er jo ganske stort å få så mye ansvar, og så seriøse oppgaver lagt på mine uerfarne, unge skuldre. Men som sagt gleder jeg meg, og som et par fyrer synger; hvis ingen av oss turde ville ikke en dritt skje. Det er jo sant. Hadde ikke jeg turt å hive meg på dette, og de ikke hadde turd å "satse" på meg hadde det jo ikke skjedd en dritt. Så jeg er veldig takknemlig. Enorme muligheter, mye arbeid og mye gøy venter på meg. DET VET JEG BARE! :-)

God dag og god natt! :-)